Norsk språkhistorie på 1800-tallet!

Oppgave 1:

For å kunne stå frem som en selvstendig nasjon er språket en av de viktigste faktorene. Språket skaper et felleskap og en identitetsfølelse som er veldig viktig, især når man skal løsrive seg som selvstendig nasjon. Til tross for dialekter så gir det felles språket ingen skiller i samfunnet, noe som er meget viktig innad i en nasjon.



Oppgave 2:

Når Norge skulle bli en selvstendig nasjon så ble romantikken svært viktig, siden det nasjonale sto sterkt i fokus under denne perioden. Språket vi skrev i Norge på den tiden var dansk, og det var det mange som var motvillige til, derfor starten man utviklingen av et språk som bygde på de forskjellige dialektene rundt om i landet. Dette ble grunnlaget for det som vi i dag kaller for riksmål.



Oppgave 3:

Morsmålet hadde flere store forkjempere, noe som førte til at de i dag blir omtalt som morsmålets "bestefedre". Henrik Wergeland og Peter Andreas Munch var på hver sin side av denne striden, og brukte sin posisjon som forfattere til å fremme sin side av språket.



Oppgave 4:

Asbjørnsen og Moe skrev den eventyrene de samlet på dansk, men ettersom at eventyrene ble gjenfortalt og spredt muntlig, ble det flere norske ord som ble dratt inn i fortellingene. Slik gjorde Asbjørnsen og Moe at utviklingen gikk fra dansk til bokmål mer og mer.



Oppgave 5:

Knud Knudsen (1812-1895) kom fra fattige bondekår, og han ville skape et nytt og eget skriftspråk. Til tross for at han kom fra fattige kår så la han dansk til grunne for det nye språket, men han ville fornorske det. Dette var noe han fikk støtte av fra Bjørnson, Wergeland, Asbjørnsen og Moe. "Om Norskhed i vor Tale og Skrift" er en tekst hvor Knudsen skriver om sitt eget og Ivar Aasens arbeid rundt et norskt språk.



Oppgave 6:

Ivar Aasen (1813-1896) kom i likhet med Knud Knudsen ikke fra noen overklasse. Han ville i mottsetning til Knudsen bygge et nytt språk som ikke baserte seg på dansk, men som kun var basert på dialektene rundt om i landet. Han fikk støtte fra Munch og både Aasmund Olavsson Vinje og Arne Gaborg brukte landsmålet i tekstene sine. Aasen skal også ha sagt; "Det er ikke min Hensigt at fremhæve nogen enkelt av fore Dialekter; nei ingen saadan bør være Hovedsprog men dette skulde vel være en Sammenligning af, et Grundlag for dem alle" som en del av sin språkkamp.



Oppgave 7:

Knud Knudsen mente at språkendringen skulle skje gradvis, og ikke så fort og brått som det Ivar Aasen ville at språkskifte skulle gå.



Oppgave 8:

Bakgrunnen for møte i Stocholm var å minske avstanden i skrivemåtene i det danske og det svenske språket. Blant nordmennene som var til stede var Ibsen, Bjørnson og Knudsen og møtet resulterte i noen reformer som var med på endringen av det norske språket. Blant annet så skulle ikke lenger substantiv skrives med store bokstaver, latinske istedenfor gotiske bokstaver og å isteden for aa.



Oppgave 9:

Landsmålet og riksmålet skulle likestilles i offentlig administrasjon og skolen.



Oppgave 10:

Man mente at elevene skulle undervises på sin dialekt, og ikke på landsmål eller riksmål ettersom at spranget mellom dialektene var såpass stor. Man mente at dette var mer pedagogisk riktig og at elevene dermed ville få større utbytte av undervisningen.

Modernisme og nyromantikk!

Denne nye perioden handlet om å eksperimentere og å gjøre nye ting, som ikke var gjort før. Det pessimistiske og negative blir lagt mer vekt på, og samfunnet blir fremstilt på en helt ny måte. Under denne perioden kom det to nye retninger ekspresjonismen og surrealismen. I ekspresjonismen blir verden fremstilt slik forfatteren ser den, mens i surrealismen fremstiller forfatteren drømmer og det ubevisste.

Knut Hamsun

Oppgave 1:

Bakgrunnen for at forfattere og og kunstnere begynte å bryte med tradisjonell form rundt 1890 er på grunn av samfunnsutviklingen. Det ble uttrykt en stor skepsis, pessimisme og angst blant den kulturelle eliten, siden de opplevde verden som kald og kaotisk.

Oppgave 2:

Knut Hamsun blir sett på som en av 1900-tallets viktigste forfattere, og er i dag ansett som en norsk nasjonalskatt. Hans 70år lange kariere innebærer blant annet romaner, noveller, skuespill, essay, reiseskildringer, diktsamlinger og debattartikler. To av hans mest kjente verker er "Sult" (1890) og "Markens grøde" (1917) som han også ble tildelt Nobels litteraturpris i 1920.

Oppgave 3:

Bakgrunnen for at Hamsun blir betegnet som en nyromantiker kommer fra at han skrev veldig psykologiske romaner i jeg- form, disse utspilte seg også i fantastisk natur og kjærligheten spiller en stor rolle. Dette er faktorer som er veldig vanlig for denne perioden og derfor blir Hamsun ansett som en nyromantiker. Romanen "Sult" er deriblant et av Hamsun sitt mest anerkjente mesterverk, og i denne romanen blir det fremstilt fullt av sinnstemninger og følelser.

Oppgave 4:

Handlingen i romanen "Sult" utspilles i Kristiania, der vi får innblikk i en ung mann som prøver å livnære seg som forfatter. Romanen er skrevet i jeg- form, så vi får hele tiden innblikk i mannens følelser og sinnstemninger. Han går gjennom mye vanskelig, og han er flere ganger på randen til sult, men i all nedgangen skjer det noe som gjør at han klarer å komme seg på bena igjen og komme seg ut av galskapen.

Oppgave 5:

Romanen "Sult" har flere modernistiske preg men det mest sentrale er et den omfatter dystre sider av livet som nedgang og død. Den uttrykker også mye angst og skepsis, og dette gir hele romanen et veldig kalt inntrykk. Modernismen har også at veldig stort fokus på forbedring, og dette er noe som forekommer ofte i romanen ettersom mannen alltid klarer å komme seg ut av de værste tidene.

Film, den nye boken?

En film er en fortelling fortalt ved hjelp av hovedsaklig bilde og lyd. Bildet og lyden som filmen gir oss er påvirket av mange andre faktorer, men alt er med på å fortelle den samme historien på en mer virkelig og gripende måte. Hovedmirkevidlene som anvendes i film kontra i bok er musikk og bilde, dette er noe som også kan skapes i bøker, men dette blir opp til leseren selv. I en film derimot blir alle disse sanseinntrykkene servert på sølvfat, og stemningen skapes ved hjelp av musikken og andre visuelle faktorer som kostymer og lokaliseringer.
Noe av de mest kjente og brukte virkemidlene i film er kameravinkel. Kameravinkelen utnyttes for at publikum skal få et nytt innblikk i filmen, man kan foreksempel få publikum til å føle seg som om de er hovedpersonen ved å filme fra deres synsvinkel. Dette blir i likhet med en bok en måte å komme inn i selve hovedpersonen, man kan f.eks. også benytte seg av monologer som kan gi oss en innblikk i tankene til hovedpersonen. Dette er også en av de største utfordringene ved film, for bøker inneholder ofte tankereferat.
I klippet fra filmen Trainspotting er narkotikamiljøet godt fremstilt på en mørk og dyster måte. Både lydene og det visuelle er hele tiden med på å underbygge stemningen som regissøren vil formidle. På den måten for man et sterkere inntrykk enn det man kanskje ville gjort dersom man hadde lest boken, siden filmen har flere virkemidler å benytte seg av, og de kan veilede mottakeren på en måte som en bok aldri vil kunne gjøre.

Bildet er hentet fra: http://thisrecording.com/today/2010/8/31/in-which-we-burn-down-the-house-just-to-watch-it-burn.html

Det moderne prosjektet!

Jean-Jeaques Rousseau mente at mennesket var vakrest i naturen, på sitt naturlige grunnlag, slik vi ble satt inn i verden. Han var dermed ingen tilhenger av vitenskapen og kulturen, slik sivilisasjonen på hans tid levde. Slagordet hans, "tilbake til naturen", skildrer godt hans synspunkter på hva som var viktig i menneskets tilværelse.
Her kan man se likheter med romantikken, som også stod for det naturlige med mennesket, men til tross for dette så er romantikken og det moderne prosjektet to forskjellige epoker.
I Henrik Wergelands tekst, "Dovenskab i Regnveir", skriver Wergeland om en rikmann som ser ned på arbeiderklassen. Arbeiderklassen kom i likhet med utviklingen i industrialiseringen og er en ny samfunnsklasse på denne tiden. I fortellingen så klarer ikke rikmannen å forstå hvordan mennene fra arbeiderklassen klarer å være lykkelige, med mindre penger og hardt arbeid. Wergeland skildrer at lykke ikke trenger å komme med rikdom, men at man heller kan søke lykke gjennom å leve i harmoni og forståelse med omverdenen og Gud, dette er noe som også var en av grunntankene i det moderne prosjektet.

Meg selv!

Diktet "Meg selv", skrevet av Henrik Wergeland i 1841, er skrevet som en respons på et utsagn som avisen Morgenbladet hadde skrevet om Wergeland. Morgenbladet hadde vistnok påstått at Wergeland var sur, og dette er noe Wergeland gjerne hadde lyst til å si sitt om, og som den lyrikeren han var så skrev han derfor et dikt som respons.
Wergeland har brukt mange billedlige virkemidler for å få frem sinne sitt, og sine egene meninger. Dette gjør at han kan virke mindre direkte, men til tross for dette synes jeg at han er nokså direkte med mange av uttalelsene sine. Et eksempel på dette er at han sier i den siste strofen; "Den djevel! Bysten har et leende hjerte under sin rolighet. Ve eders matte fingre, at I ikke kunne få fatt på det!" Her får han sterkt frem sin misnøye til innlegget fra avisen, men det er skrevet på en slik måte at det lyder rent og rolig, og kvassheten er ebbet bort ved hjelp av det billedlige språket.
Nå er det jo ikke slik at Wergeland brukte dette til kritikk av selve meningen som Morgenbladet hadde skrevet, men han syntes at han burde få frem sin sak. Derfor er det merkelig at Morgenbladet ikke ville trykke diktet selv, og at det heller senere ble trykket i Christianiaposten, men dette har kanskje noe med at Morgenbladet skjønte at de hadde gjort noe feil, noe de ikke ville godta selv.

Matt. 18.20...?

Matt. 18.20 er en novelle skrevet av Tor Åge Bringsværd. I korte trekk handler fortellingen om en neger som kommer inn i en "hvit" krike. Der møter han mye fordommer, rasisme og hat. Til slutt blir han kastet ut, og senere på kvelden blir han dømt til døden av en enstemmig jury for gudsbespottelse. Helt til slutt i fortellingen kommer det også frem at negeren som teksten omhandler faktisk er Jesus Kristus.

Teksten er en skjønnlitterær tekst, og rasisme er et hovedtrekk ved sjangeren i teksten. Den har også et budskap som kommer godt frem i fortellingen, og dette er "man skal ikke skue hunden på hårene". Dette er noe som kommer frem på slutten av fortellingen, når novellen tar en vending og man skjønner at negeren egentlig er Jesus. Dette er noe forfatteren har klart å få frem ved hjelp av symbolikk. Han har fått frem at negeren hadde naglesår i håndflatene, noe som forbindes med Jesus, korsfestelsen og kristendommen.

En annen viktig faktor i fortellingen er kristendommen som helhet. Hele novellen bærer preg av et kristent budskap og har koblinger til bibelen og bibelske fortellinger. Dette kommer tydelig frem i titelen, men også helt klart til at handlingen finner sted i en kirke. Sjikanering kommer også sterkt frem i fortellingen, og hatet de hvite viser ovenfor negeren føles veldig sterkt mye pga. det visuelle språket forfatteren har brukt. I det hele så er det en sterk fortelling til ettertanke, om hvordan man behandler sine medmennesker. Hovedfaktoren i alle verdensreligionene er at man skal elske sine medmennesker, og dette er noe som i fortellingen blir glemt i forhold til hatet.