Diktet "Meg selv", skrevet av Henrik Wergeland i 1841, er skrevet som en respons på et utsagn som avisen Morgenbladet hadde skrevet om Wergeland. Morgenbladet hadde vistnok påstått at Wergeland var sur, og dette er noe Wergeland gjerne hadde lyst til å si sitt om, og som den lyrikeren han var så skrev han derfor et dikt som respons.
Wergeland har brukt mange billedlige virkemidler for å få frem sinne sitt, og sine egene meninger. Dette gjør at han kan virke mindre direkte, men til tross for dette synes jeg at han er nokså direkte med mange av uttalelsene sine. Et eksempel på dette er at han sier i den siste strofen; "Den djevel! Bysten har et leende hjerte under sin rolighet. Ve eders matte fingre, at I ikke kunne få fatt på det!" Her får han sterkt frem sin misnøye til innlegget fra avisen, men det er skrevet på en slik måte at det lyder rent og rolig, og kvassheten er ebbet bort ved hjelp av det billedlige språket.
Nå er det jo ikke slik at Wergeland brukte dette til kritikk av selve meningen som Morgenbladet hadde skrevet, men han syntes at han burde få frem sin sak. Derfor er det merkelig at Morgenbladet ikke ville trykke diktet selv, og at det heller senere ble trykket i Christianiaposten, men dette har kanskje noe med at Morgenbladet skjønte at de hadde gjort noe feil, noe de ikke ville godta selv.
mandag 13. september 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar