Norsk språkhistorie på 1800-tallet!

Oppgave 1:

For å kunne stå frem som en selvstendig nasjon er språket en av de viktigste faktorene. Språket skaper et felleskap og en identitetsfølelse som er veldig viktig, især når man skal løsrive seg som selvstendig nasjon. Til tross for dialekter så gir det felles språket ingen skiller i samfunnet, noe som er meget viktig innad i en nasjon.



Oppgave 2:

Når Norge skulle bli en selvstendig nasjon så ble romantikken svært viktig, siden det nasjonale sto sterkt i fokus under denne perioden. Språket vi skrev i Norge på den tiden var dansk, og det var det mange som var motvillige til, derfor starten man utviklingen av et språk som bygde på de forskjellige dialektene rundt om i landet. Dette ble grunnlaget for det som vi i dag kaller for riksmål.



Oppgave 3:

Morsmålet hadde flere store forkjempere, noe som førte til at de i dag blir omtalt som morsmålets "bestefedre". Henrik Wergeland og Peter Andreas Munch var på hver sin side av denne striden, og brukte sin posisjon som forfattere til å fremme sin side av språket.



Oppgave 4:

Asbjørnsen og Moe skrev den eventyrene de samlet på dansk, men ettersom at eventyrene ble gjenfortalt og spredt muntlig, ble det flere norske ord som ble dratt inn i fortellingene. Slik gjorde Asbjørnsen og Moe at utviklingen gikk fra dansk til bokmål mer og mer.



Oppgave 5:

Knud Knudsen (1812-1895) kom fra fattige bondekår, og han ville skape et nytt og eget skriftspråk. Til tross for at han kom fra fattige kår så la han dansk til grunne for det nye språket, men han ville fornorske det. Dette var noe han fikk støtte av fra Bjørnson, Wergeland, Asbjørnsen og Moe. "Om Norskhed i vor Tale og Skrift" er en tekst hvor Knudsen skriver om sitt eget og Ivar Aasens arbeid rundt et norskt språk.



Oppgave 6:

Ivar Aasen (1813-1896) kom i likhet med Knud Knudsen ikke fra noen overklasse. Han ville i mottsetning til Knudsen bygge et nytt språk som ikke baserte seg på dansk, men som kun var basert på dialektene rundt om i landet. Han fikk støtte fra Munch og både Aasmund Olavsson Vinje og Arne Gaborg brukte landsmålet i tekstene sine. Aasen skal også ha sagt; "Det er ikke min Hensigt at fremhæve nogen enkelt av fore Dialekter; nei ingen saadan bør være Hovedsprog men dette skulde vel være en Sammenligning af, et Grundlag for dem alle" som en del av sin språkkamp.



Oppgave 7:

Knud Knudsen mente at språkendringen skulle skje gradvis, og ikke så fort og brått som det Ivar Aasen ville at språkskifte skulle gå.



Oppgave 8:

Bakgrunnen for møte i Stocholm var å minske avstanden i skrivemåtene i det danske og det svenske språket. Blant nordmennene som var til stede var Ibsen, Bjørnson og Knudsen og møtet resulterte i noen reformer som var med på endringen av det norske språket. Blant annet så skulle ikke lenger substantiv skrives med store bokstaver, latinske istedenfor gotiske bokstaver og å isteden for aa.



Oppgave 9:

Landsmålet og riksmålet skulle likestilles i offentlig administrasjon og skolen.



Oppgave 10:

Man mente at elevene skulle undervises på sin dialekt, og ikke på landsmål eller riksmål ettersom at spranget mellom dialektene var såpass stor. Man mente at dette var mer pedagogisk riktig og at elevene dermed ville få større utbytte av undervisningen.