Det moderne prosjektet!

Jean-Jeaques Rousseau mente at mennesket var vakrest i naturen, på sitt naturlige grunnlag, slik vi ble satt inn i verden. Han var dermed ingen tilhenger av vitenskapen og kulturen, slik sivilisasjonen på hans tid levde. Slagordet hans, "tilbake til naturen", skildrer godt hans synspunkter på hva som var viktig i menneskets tilværelse.
Her kan man se likheter med romantikken, som også stod for det naturlige med mennesket, men til tross for dette så er romantikken og det moderne prosjektet to forskjellige epoker.
I Henrik Wergelands tekst, "Dovenskab i Regnveir", skriver Wergeland om en rikmann som ser ned på arbeiderklassen. Arbeiderklassen kom i likhet med utviklingen i industrialiseringen og er en ny samfunnsklasse på denne tiden. I fortellingen så klarer ikke rikmannen å forstå hvordan mennene fra arbeiderklassen klarer å være lykkelige, med mindre penger og hardt arbeid. Wergeland skildrer at lykke ikke trenger å komme med rikdom, men at man heller kan søke lykke gjennom å leve i harmoni og forståelse med omverdenen og Gud, dette er noe som også var en av grunntankene i det moderne prosjektet.

Meg selv!

Diktet "Meg selv", skrevet av Henrik Wergeland i 1841, er skrevet som en respons på et utsagn som avisen Morgenbladet hadde skrevet om Wergeland. Morgenbladet hadde vistnok påstått at Wergeland var sur, og dette er noe Wergeland gjerne hadde lyst til å si sitt om, og som den lyrikeren han var så skrev han derfor et dikt som respons.
Wergeland har brukt mange billedlige virkemidler for å få frem sinne sitt, og sine egene meninger. Dette gjør at han kan virke mindre direkte, men til tross for dette synes jeg at han er nokså direkte med mange av uttalelsene sine. Et eksempel på dette er at han sier i den siste strofen; "Den djevel! Bysten har et leende hjerte under sin rolighet. Ve eders matte fingre, at I ikke kunne få fatt på det!" Her får han sterkt frem sin misnøye til innlegget fra avisen, men det er skrevet på en slik måte at det lyder rent og rolig, og kvassheten er ebbet bort ved hjelp av det billedlige språket.
Nå er det jo ikke slik at Wergeland brukte dette til kritikk av selve meningen som Morgenbladet hadde skrevet, men han syntes at han burde få frem sin sak. Derfor er det merkelig at Morgenbladet ikke ville trykke diktet selv, og at det heller senere ble trykket i Christianiaposten, men dette har kanskje noe med at Morgenbladet skjønte at de hadde gjort noe feil, noe de ikke ville godta selv.