Vi har i de siste to ukene jobbet med et filmprosjekt i norsken. Filmprosjektet gikk ut på å lage en informasjonsfilm/reklamefilm om Sandvika skole, hvor vi skulle ha med alt mulig av informasjon man kan tenke seg! Jeg jobbet i gruppe med Marie Elise, Karoline, Hedvig, Peder og Jakob. Vi har jobbet utrolig godt sammen, og vi har hatt det veldig morsomt mens vi har jobbet med prosjektet. Vi har laget det mer som en filmatisering, og ikke som en dokumentar, som en del andre hadde gjort. Selvfølgelig gikk ikke alt like rosenrødt forseg, og vi støtte på mange problemer underveis. Et av disse problemene var hvordan vi skulle få inn all informasjonen som trengtes, på en bra og informativ måte. Senere, på visningsdagen, støtte vi også på et veldig massivt problem, da filmen vår ikke ville spilles av i det hele tatt! Dette løste seg etter ca 1 time med opplasting, men filmen hakket fortsatt en god del. Til tross for alle disse problemene likte klassen filmen, og vi gikk videre til skolefinalen som skal være senere, der den beste filmen fra hver klasse skal konkurrere.
Den første lille halvtimen vi fikk til å jobbe med prosjektet brukte vi til å ha en kjapp idémyldring. Fredagen etter dette skrev vi ned hva filmen skulle handle om, hva vi skulle ha med og hvordan vi skulle lage filmen. Torsdagen etter, ble vi igjen på skolen og filmet til langt utpå dagen... Dessverre ble vi ikke helt ferdige, så vi måtte også filme litt på mandagen etter. Når det kommer til redigeringen så var jeg helt blank. Jeg kan virkelig ingenting om hvordan man skal redigere, så det var Hedvig som tok seg av dette med innspill fra resten av gruppen. Redigeringen er nok også det som har tatt lengst tid, og vi har sittet hos Hedvig to hele dager for å få det til.
I filmen har vi brukt veldig mye musikk, og det er musikk som spilles heletiden. Derfor valgt vi også å bruke musikken bevist for å understreke de forskjellige karakterene vi hadde med, og for å skape en fengende video. Musikken vi har valgt har også vært nye og gamle "hits", så det er noe folk kjenner igjen og som de har et forhold til fra før av. Humor har også spilt en viktig rolle, og vi har prøvd, så godt som mulig, å skape en morsom film. Jeg kommer ikke til å legge ut filmen på bloggen min foreløpig, fordi vi vil holde den hemmelig til finalen er ferdig...
fredag 20. mars 2009
torsdag 5. mars 2009
Reklame!
Reklame er et virkemiddel som blir tatt i bruk for å informere om produkter og å fremme salget av produktet. Ooo... Det må jeg si var en fancy forklaring ;) Jeg føler ikke at jeg selv blir så veldig påvirket av reklame, med mindre det er reklame for gode tilbud eller nye produkter, for da er det fort gjort at jeg biter på. Det viktigste i reklamer er å få med de forskjellige virkemidlene som kan brukes for å øke salget, og å vekke interessen for produktet. Noen av disse virkemidlene er å skape blikkfang, bruke plussord og imperativer, humor og sang eller melodi.
Vi blir utsatt for reklame hele tiden! På tv, i filmer, på nettet, i avisene, i ukeblader, ute på gaten... Rett og slett OVERALT! Reklame er en del av vårt hverdagsligeliv, og enten man vil eller ikke, blir man påvirket av det. Det brenner seg inn på netthinnen vår, og påvriker oss når vi får bruk for produktet eller tjenesten vi har sett reklame for. Hvor mange er det ikke som, uten å tenke over det, ville ringt 1881 hvis det var et nummer vi lurte på?
En av de beste reklamene som ruller over norske tv-skjermer for tiden, er etter min mening, Freia sin reklame, Takk for Turen. Det er en reklame laget for Freia, i samarbeid med Det Norske Turlaget, og de reklamerer for sjokoladen Kvikklunsj, som også har 70års jubileum i år. Denne reklamen er en skikkelig feel-good reklame, og den appellerer til det nordiske og patriotiske i kjøperne. Den bruker også en fengende sang, Safe Travels av Peter and The Wolf for å øke interessen for reklamen og produktet. Sangen gjør også at man gjenkjenner reklamen, og for midt vedkommende gjør den også at jeg får lyst til å se på reklamen, siden jeg liker sangen svært godt.
Som kjent så er jo Kvikklunsj en tursjokolade, og det er også hovedbudskapet og hoved salgstrikset til denne reklamen. Reklamen ble først lansert rett før påsketider, og det er jo en høytid for skigåere og turer i marka, så reklamen hadde derfor et godt salgstriks. I reklamen er det også brukt mye lyse farger og flotte naturbilder, noe som gjør at man blir glad og lett til sinns av å se reklamen. Reklamen bruker ikke så fryktelig mange virkemidler som andre reklamer gjør, men det trenger den heller ikke siden Kvikklunsj er et produkt som alle i Norge allerede vet om. Dermed er denne reklamens mål å øke salget av Kvikklunsj i sammenheng med påsken, men også i sammenheng med når folk skal gå tur. Vel... nå har jeg ikke noe mer å si enn, Takk for Turen! ;)
(http://www.youtube.com/watch?v=GDIjsg8_mfA, se reklamen her!)
Vi blir utsatt for reklame hele tiden! På tv, i filmer, på nettet, i avisene, i ukeblader, ute på gaten... Rett og slett OVERALT! Reklame er en del av vårt hverdagsligeliv, og enten man vil eller ikke, blir man påvirket av det. Det brenner seg inn på netthinnen vår, og påvriker oss når vi får bruk for produktet eller tjenesten vi har sett reklame for. Hvor mange er det ikke som, uten å tenke over det, ville ringt 1881 hvis det var et nummer vi lurte på?
En av de beste reklamene som ruller over norske tv-skjermer for tiden, er etter min mening, Freia sin reklame, Takk for Turen. Det er en reklame laget for Freia, i samarbeid med Det Norske Turlaget, og de reklamerer for sjokoladen Kvikklunsj, som også har 70års jubileum i år. Denne reklamen er en skikkelig feel-good reklame, og den appellerer til det nordiske og patriotiske i kjøperne. Den bruker også en fengende sang, Safe Travels av Peter and The Wolf for å øke interessen for reklamen og produktet. Sangen gjør også at man gjenkjenner reklamen, og for midt vedkommende gjør den også at jeg får lyst til å se på reklamen, siden jeg liker sangen svært godt.
Som kjent så er jo Kvikklunsj en tursjokolade, og det er også hovedbudskapet og hoved salgstrikset til denne reklamen. Reklamen ble først lansert rett før påsketider, og det er jo en høytid for skigåere og turer i marka, så reklamen hadde derfor et godt salgstriks. I reklamen er det også brukt mye lyse farger og flotte naturbilder, noe som gjør at man blir glad og lett til sinns av å se reklamen. Reklamen bruker ikke så fryktelig mange virkemidler som andre reklamer gjør, men det trenger den heller ikke siden Kvikklunsj er et produkt som alle i Norge allerede vet om. Dermed er denne reklamens mål å øke salget av Kvikklunsj i sammenheng med påsken, men også i sammenheng med når folk skal gå tur. Vel... nå har jeg ikke noe mer å si enn, Takk for Turen! ;)
(http://www.youtube.com/watch?v=GDIjsg8_mfA, se reklamen her!)
torsdag 12. februar 2009
Musikkvideo, Breakeven!
Til denne oppgaven om musikkvideoer har jeg valgt videoen til sangen Breakeven av The Script. Jeg valgte, først og fremst, denne sangen fordi jeg liker bandet The Script veldig godt, og fordi Breakeven er den fineste sangen deres. Da jeg så videoen til denne sangen, bestemte jeg meg også for å bruke den til oppgaven. Sangen er hentet fra albumet The Script som er gjennombruddsalbumet til den Irske rocketrioen, det ble utgitt 3. september 2008. Teksten i sangen handler om kjærlighetsorg og om hvordan det kan føles å bli forlatt av en man elsker. Breakeven er en låt som har blitt en hit i mange land og målgruppen for sangen er veldig allsidig, liker man den, så liker man den.
Regissøren av videoen er Charles Mehling, og etter min mening så har han valgt en ganske enkel fremvisning. Videoen starter med at sangeren i The Script, Danny O’Donaghue, kjører en bil til kysten og synger. Dette er filmet i sorthvitt, og i starten trodde jeg at hele filmen skulle være i sorthvitt, inntil jeg så deler av "kjæresten" og han i farger. Da skjønte jeg at regissøren hadde valgt å bruke sorthvitt, og farger til å understreke det gode og dårlige, gleden og tristheten. Under resten av videoen skifter det fra triste og ensomme klipp i sorthvitt, til gledesfylte og koselige klipp i farger. Dette blir blikk tilbake på hvordan hovedpersonen følte at forholde var, og blikk til hvordan han føler det nå og hvor trist han er pga bruddet. Siden dette er hvordan videoen forløper seg, mener jeg at regissøren har valgt en veldig enkel fremvisning, men den skaper inntrykk og er filmet på en god måte. Musikken, teksten og videoen passer fint sammen ettersom artisten selv synger under store deler av videoen og ettersom at videoen illustrerer sangens tekst og budskap. Jeg synes det er en flott video, siden den gjør den viktigste oppgaven som kreves av en musikkvideo, nemlig understreke og øke synet på sangen!
Regissøren av videoen er Charles Mehling, og etter min mening så har han valgt en ganske enkel fremvisning. Videoen starter med at sangeren i The Script, Danny O’Donaghue, kjører en bil til kysten og synger. Dette er filmet i sorthvitt, og i starten trodde jeg at hele filmen skulle være i sorthvitt, inntil jeg så deler av "kjæresten" og han i farger. Da skjønte jeg at regissøren hadde valgt å bruke sorthvitt, og farger til å understreke det gode og dårlige, gleden og tristheten. Under resten av videoen skifter det fra triste og ensomme klipp i sorthvitt, til gledesfylte og koselige klipp i farger. Dette blir blikk tilbake på hvordan hovedpersonen følte at forholde var, og blikk til hvordan han føler det nå og hvor trist han er pga bruddet. Siden dette er hvordan videoen forløper seg, mener jeg at regissøren har valgt en veldig enkel fremvisning, men den skaper inntrykk og er filmet på en god måte. Musikken, teksten og videoen passer fint sammen ettersom artisten selv synger under store deler av videoen og ettersom at videoen illustrerer sangens tekst og budskap. Jeg synes det er en flott video, siden den gjør den viktigste oppgaven som kreves av en musikkvideo, nemlig understreke og øke synet på sangen!
søndag 8. februar 2009
Cold Feet!
Til denne oppgaven har jeg valgt sangen Cold Feet av Tracy Chapman. Jeg har valgt denne sangen fordi det er en av mine yndlingssanger, og fordi den har en utrolig fin tekst som jeg flere ganger har prøvd å finne ut meningen av. I hovedsak handler teksten om livet til en mann, og hvordan han har strevd for å oppnå sine mål, og til slutt dør han. Teksten har også en undertekst som forteller om menneskets evig søken etter noe bedre, og den store grådigheten som folk flest besetter, kanskje er det også dette som tar livet av mannen i slutten av sangen? Dette kan også virke som kritikk til oss grådige mennesker som lever i vesten, og som en kritikk på samfunnet vi lever i, med tanke på at mennesker andre steder i verden dør fordi de ikke engang har mat nok til å overleve. Veien til disse målene er ikke så lette, og stemningen teksten formidler er veldig trist. Melodien og stemmen til Tracy Chapman, når hun synger sangen, er også med på å gi sangen et trist perspektiv og å formidle det triste budskapet i sangen. Sangen har et flott samspill mellom det melodiøse og teksten, og musikken blir på flere steder sterkere der tekstens fortelling blir mer dramatisk. Dette er med på å skape dramatikk hos lytterne, men det er også et viktig virkemiddel for å forstå historien som fortelles.
Gjennom hele sangen blir det i refrenget gjentatt; "Cold feet. Cold, cold, cold, cold, feet". Dette skaper rim og rytme i teksten og gjør at den fungerer bedre i sammenheng med musikken, men det er også en viktig del av historien. "Cold feet" kan nemlig ha to meninger i den sammenhengen som teksten samsvarer med, den første er at det kan være en metafor på fattigdom. I andre vers forteller historien at mannen alltid hadde nok penger til mat så han kunne bli mett, men at han ikke hadde nok penger til å sko sine kalde føtter. I denne sammenhengen er det tydelig at "cold feet" blir en metafor for at han ikke hadde penger nok til å unne seg noe ekstra, og at han bare hadde penger til det nødvendige. En annen tolkning av frasen "cold feet" er at de i engelskspråklige land bruker dette som et ordspill på å angre seg, akkurat som vi også gjør i Norge, når vi snakker om at personer har fått kalde føtter og kanskje ombestemt seg. Dette betyr at handlingen i sangen kan være, at han hele livet sitt har angret seg, men jeg tror at Tracy Chapman har brukt akkurat denne frasen med vilje, siden den har de to betydningene jeg har fortalt om. For hvis man tenker seg om får sangen en ganske dyp handling dersom man tenker at "cold feet" både er en metafor for fattigdom, og hvis man bruker det som et ordspill om anger. Akkurat dette kan du jo avgjøre og gruble på selv, enten ved å lese teksten eller å høre på sangen hvis du får tak i den (Jeg finner den dessverre ikke på youtube, men den anbefales på det sterkeste!).
Gjennom hele sangen blir det i refrenget gjentatt; "Cold feet. Cold, cold, cold, cold, feet". Dette skaper rim og rytme i teksten og gjør at den fungerer bedre i sammenheng med musikken, men det er også en viktig del av historien. "Cold feet" kan nemlig ha to meninger i den sammenhengen som teksten samsvarer med, den første er at det kan være en metafor på fattigdom. I andre vers forteller historien at mannen alltid hadde nok penger til mat så han kunne bli mett, men at han ikke hadde nok penger til å sko sine kalde føtter. I denne sammenhengen er det tydelig at "cold feet" blir en metafor for at han ikke hadde penger nok til å unne seg noe ekstra, og at han bare hadde penger til det nødvendige. En annen tolkning av frasen "cold feet" er at de i engelskspråklige land bruker dette som et ordspill på å angre seg, akkurat som vi også gjør i Norge, når vi snakker om at personer har fått kalde føtter og kanskje ombestemt seg. Dette betyr at handlingen i sangen kan være, at han hele livet sitt har angret seg, men jeg tror at Tracy Chapman har brukt akkurat denne frasen med vilje, siden den har de to betydningene jeg har fortalt om. For hvis man tenker seg om får sangen en ganske dyp handling dersom man tenker at "cold feet" både er en metafor for fattigdom, og hvis man bruker det som et ordspill om anger. Akkurat dette kan du jo avgjøre og gruble på selv, enten ved å lese teksten eller å høre på sangen hvis du får tak i den (Jeg finner den dessverre ikke på youtube, men den anbefales på det sterkeste!).
There was a little boy once upon a time
Who in spite of his young age and small size knew his mind
For every copper penny and clover he would find
Make a wish for better days the end of hard times
For no more cold feet
Cold cold cold cold feet
His clothes were always clean
His face was always scrubbed
There was food on the table enough to fill him up
His house was full of life
His house was full of love
But when winter days arrived
There was never money enough to shod his cold feet
Cold cold cold cold feet
He grew up to be a worker determined to succeed
He made a life for himself, free from worldly wants or needs
But with nobody to share the life he'd made
No body to keep him warm at night
When he'd go to sleep he'd sleep alone with his cold feet
Cold cold cold cold feet
One night he walked the street looking to the heaven's above
Searching for a shooting star a benevolent God
When a woman passing by brushed his arm
He turned and found love
He then wished for the courage to ask this stranger
Who she was to not have cold feet
Cold cold cold cold feet
He thought she'd like the party life and want the finer things
So he promised more than he could buy
And he promised her the sun and moon to not have cold feet
Cold cold cold cold feet
He worked day and night his fingers to the bone
Hi worried mind guilty conscience drive him on
He can't give her what she needs
He wants to give her what he thinks she wants
Her sad-eyed face, his empty pockets drive him on and his cold feet
Cold cold cold cold feet
He'd struggled all his life to be an honest man
Proud that the dirt on his palms was the soil of the land
But some guys he knew from high school days
Said they had a plan to get rich quick
And they could count him in if he don't have cold feet
Cold cold cold cold feet
He thought about their offer accepted it without qualms
Dreamt about the life he'd buy
The comfort that would come without cold feet
Cold cold cold cold feet
He decided to tell his wife things would soon turn around
He said the little boy is dead
A man stands with you now without cold feet
Cold cold cold cold feet
Without cold feet
Cold cold cold cold feet
He thought he'd set his clock right
He though he'd read his watch
He left in such a hurry he didn't think to wish for luck
Makes no difference if you're early
No difference if you're late
When you're out of time
The flowers have been laid
You're six feet underground
With cold feet
Cold cold cold cold feet
Bildet er hentet fra: http://www.flickr.com/photos/cdm/134555597/
fredag 23. januar 2009
Lyrikk!
Lyrikk, eller dikting som jeg selv ville kalt det er en sjanger som er milesvis unna min kompetanse og min interesse. Det er både en vanskelig og til tider uforståelig sjanger, og jeg synes det rett og slett blir ganske kjedelig. Nå vet jeg at jeg virker veldig fordomsfull og negativ, for lyrikk er jo så mangt. Dikting har ingen fasit, og det kan gjøres på utrolig mange forskjellige måter. Man kan bruke rim, eller så trenger det ikke å rime i det heletatt, man kan bruke rytme, eller så trenger man ikke å bruke rytme i det heletatt, man kan ha det kort, eller så kan man ha det så langt som man bare vil. Jeg tror dette er en av grunnene til at dikting generelt ikke faller i smak hos meg, for jeg liker ikke at det er så forskjellig og varierende. Jeg liker det bedre når man har visse rammer å holde seg innenfor. En annen ting jeg ikke liker med dikt og lyrikk er at det innimellom blir så dypt og uforståelig at det nesten ikke skulle gått an, altså, det kan da ikke være nødvendig at man skal analysere hvert eneste ord for å forstå sammenhengen? Alt dette er det negative jeg har å si om dikting og lyrikk, og hvis jeg skal prøve å trekke frem noe som er positivt så måtte det bli at; dikting kan bli veldig kult, hvis det gjøres på en ungdommelig og kul måte.
Død over de levende, leve de døde
Elvis er like levende som Gud er Død
Marilyn Monroe er også død
Det er det ingen tvil om
Marilyn Monroe lever
Det er det litt tvil om
Eimen av død hund og Lancome
Brer seg
Sminken renner
Skilpadden til naboen er død
Stokk død eller kanskje skall
Men katten lever
Naboens voldelige mafiapus lever
På trass
Pappa prøvde å kjøre over den en gang
Han bommet
Men uansett
Elvis lever
Han kjører buss for TT
Sammen med Newman
Mari Skatvold, 1 d
Dette er et dikt jeg fant da jeg lette på nettet (http://txt.no/index.php?Itemid=278&id=229&option=com_content&task=view). Jeg likte det fordi det vekket tankene mine, det fikk meg til å tenke på døden, men også om hva som blir betegnelsen for død. For selv om vi er døde, og kroppene våres ligger begravet i jorden, så lever vi videre i tankene og hjertene til mennesker. Vi lever videre til vi blir glemt, og noen mennesker lever videre for alltid, som Jesus. Jeg vet ikke helt om det var dette Mari Skatvold tenkte på da hun skrev dette diktet, men det var i allefall det jeg begynte å tenke på.
Bildet er hentet fra: http://missionxp.webblogg.se/2006/may/
søndag 18. januar 2009
Digitale fortellinger!
I de siste ukene før juleferien fikk vi i oppgave å lage en digital fortelling med photostory eller et annet program. Katrine og jeg ble fort enige om at vi skulle jobbe sammen. Med en gang vi fikk oppgaven syntes jeg det virket som en veldig interessant oppgave, men etterhvert som vi kom i gang, skiftet jeg mening. Det var utrolig vanskelig å finne noe vi skulle lage fortellingen om! Vi hadde bare fått de to siste fredagene før jul til å jobbe med oppgaven på skolen, og dessverre så hadde ikke Katrine og jeg så lett for å komme i gang med oppgaven i den travle førjulstiden, så det endte opp med at vi egentlig ikke fikk gjort noen verdens ting.
Da skolen startet igjen tirsdag, den 6 januar var det bare å starte arbeidet. Vi jobbet dag og natt, morgen og kveld for å få photostory'en ferdig, så og si i allefall. Det var ikke like vanskelig å komme på en idé da, kanskje var dette pga den lange og avslappende juleferien, eller så var det pga de forferdelige nyhetene som har rystet hele verden siden 3. juledag, om at Israel bomber Gaza. Vi kom i hvertfall raskt på en aktuell og brukbar idé som vi kunne lage en digital fortelling om; to venner som bor i Gaza, bombingen starter og den ene blir drept (du får unnskylde det hjerteløse og kalde sammendraget). Etter at ideen var på plass kom manuset på løpende bånd, men med et tema som vennskap ble det en ganske klisjéfylt historie. Bildene ble rakst plukket opp fra google og musikken vi brukte var noe vi begge følte passet mitt i blinken. Vi var klare over at mange av bildene var svært sterke, men vi følte også at når vi først skulle lage en slik film, om dette temaet, så måtte vi vise det så jævelig og virkelig som det skjer. Jeg ble utrolig fornøyd og stolt med det ferdige produktet, selvom det var en håpløst klisjéfylt historie, men hva kan man vel klare å presse inn i 6 min med photostory? Jeg følte også at noen av de kreative gullkornene våres med "Twenty Century Fox" melodien, og "Lien and Lund Entertainment" ga fortellingen et godt innslag, og en liten nedtoning fra det seriøse, triste og politiske som den digitale fortellingen vår hadde blitt bygget på. Som sagt så ble jeg veldig fornøyd med det ferdige produktet vårt. Se og døm selv! Jeg introduserer, Krigens Vennskap!
Da skolen startet igjen tirsdag, den 6 januar var det bare å starte arbeidet. Vi jobbet dag og natt, morgen og kveld for å få photostory'en ferdig, så og si i allefall. Det var ikke like vanskelig å komme på en idé da, kanskje var dette pga den lange og avslappende juleferien, eller så var det pga de forferdelige nyhetene som har rystet hele verden siden 3. juledag, om at Israel bomber Gaza. Vi kom i hvertfall raskt på en aktuell og brukbar idé som vi kunne lage en digital fortelling om; to venner som bor i Gaza, bombingen starter og den ene blir drept (du får unnskylde det hjerteløse og kalde sammendraget). Etter at ideen var på plass kom manuset på løpende bånd, men med et tema som vennskap ble det en ganske klisjéfylt historie. Bildene ble rakst plukket opp fra google og musikken vi brukte var noe vi begge følte passet mitt i blinken. Vi var klare over at mange av bildene var svært sterke, men vi følte også at når vi først skulle lage en slik film, om dette temaet, så måtte vi vise det så jævelig og virkelig som det skjer. Jeg ble utrolig fornøyd og stolt med det ferdige produktet, selvom det var en håpløst klisjéfylt historie, men hva kan man vel klare å presse inn i 6 min med photostory? Jeg følte også at noen av de kreative gullkornene våres med "Twenty Century Fox" melodien, og "Lien and Lund Entertainment" ga fortellingen et godt innslag, og en liten nedtoning fra det seriøse, triste og politiske som den digitale fortellingen vår hadde blitt bygget på. Som sagt så ble jeg veldig fornøyd med det ferdige produktet vårt. Se og døm selv! Jeg introduserer, Krigens Vennskap!
Abonner på:
Innlegg (Atom)