I de siste ukene før juleferien fikk vi i oppgave å lage en digital fortelling med photostory eller et annet program. Katrine og jeg ble fort enige om at vi skulle jobbe sammen. Med en gang vi fikk oppgaven syntes jeg det virket som en veldig interessant oppgave, men etterhvert som vi kom i gang, skiftet jeg mening. Det var utrolig vanskelig å finne noe vi skulle lage fortellingen om! Vi hadde bare fått de to siste fredagene før jul til å jobbe med oppgaven på skolen, og dessverre så hadde ikke Katrine og jeg så lett for å komme i gang med oppgaven i den travle førjulstiden, så det endte opp med at vi egentlig ikke fikk gjort noen verdens ting.
Da skolen startet igjen tirsdag, den 6 januar var det bare å starte arbeidet. Vi jobbet dag og natt, morgen og kveld for å få photostory'en ferdig, så og si i allefall. Det var ikke like vanskelig å komme på en idé da, kanskje var dette pga den lange og avslappende juleferien, eller så var det pga de forferdelige nyhetene som har rystet hele verden siden 3. juledag, om at Israel bomber Gaza. Vi kom i hvertfall raskt på en aktuell og brukbar idé som vi kunne lage en digital fortelling om; to venner som bor i Gaza, bombingen starter og den ene blir drept (du får unnskylde det hjerteløse og kalde sammendraget). Etter at ideen var på plass kom manuset på løpende bånd, men med et tema som vennskap ble det en ganske klisjéfylt historie. Bildene ble rakst plukket opp fra google og musikken vi brukte var noe vi begge følte passet mitt i blinken. Vi var klare over at mange av bildene var svært sterke, men vi følte også at når vi først skulle lage en slik film, om dette temaet, så måtte vi vise det så jævelig og virkelig som det skjer. Jeg ble utrolig fornøyd og stolt med det ferdige produktet, selvom det var en håpløst klisjéfylt historie, men hva kan man vel klare å presse inn i 6 min med photostory? Jeg følte også at noen av de kreative gullkornene våres med "Twenty Century Fox" melodien, og "Lien and Lund Entertainment" ga fortellingen et godt innslag, og en liten nedtoning fra det seriøse, triste og politiske som den digitale fortellingen vår hadde blitt bygget på. Som sagt så ble jeg veldig fornøyd med det ferdige produktet vårt. Se og døm selv! Jeg introduserer, Krigens Vennskap!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Utrolig bra film, Stian! Bra at du tar opp et så viktig tema. Synes filmen var ganske trist, så du har ihvertfall greid å påvirke meg.
Stå på videre! :D
Legg inn en kommentar