Mikronoveller er en helt ny skriveform for meg, det er rett og slett noe jeg aldri har hørt om før. Den aller første mikronovellen jeg leste var: "For sale: baby shoes, never worn", av Ernest Hemingway. Denne novellen fikk virkelig fantasien min til å løpe løpsk, og som a-magasinet skriver, så er meste parten av historien opp til mottakeren å lage (http://www.aftenposten.no/amagasinet/article2685921.ece). Ikke helt noe for meg tenkte jeg, men så fikk jeg lest mikronovellen av Ernest Hemingway og det gjorde virkelig inntrykk. Så kanskje er mikronoveller en fin måte og uttrykke seg på for enkelte, men for meg blir det litt for lite og litt for ukonsist.
Min egen mikronovelle:
Helt alene, borte, savnet av familie.
Bildet er hentet fra:
2 kommentarer:
Mikronoveller er ikke noe som automatisk faller i smak hos alle. De kan likevel bidra til å utfordre oss på et annet plan enn en ordinær litterær tekst siden så og si all tolkning blir opp til den enkelte.
Jeg må si meg veldig enig, Stian!
Legg inn en kommentar