Kunnskap gir Superkrefter!

I uke 44 hadde vi OD-dag på Sandvika vgs. For meg personlig, var dette første gangen jeg deltok på Operasjon Dagsverk, ikke fordi jeg har valgt å ikke delta, men fordi dette er første gang skolen jeg har gått på har vært en del av dette prosjektet. Pengene i år går til utdanning av unge jenter i Bangladesh, noe jeg syntes pengene er verdt, men jeg har også en liten mening om at pengene kunne blitt brukt på en litt bedre måte også. For pengene gikk til å lære unge jenter i Bangladesh om ting som hygiene, sex og samliv og et yrke, men jeg synes også at man kunne brukt litt mer penger pr hode og lært de ENDA mer! Gitt de en ordentlig skolegang, tilsvarende det vi i Norge får i løpet av grunnskolen. Men hva vet vel jeg? Kanskje er den type utdanning som jentene i Bangladesh nå får, mye bedre og nyttig for de enn vanlig skolegang som vi i Norge får? Det som i allefall er viktig, er at de lærer seg et yrke, og at de derfor kan tjene sine egne penger og hjelpe til med den personlige økonomien deres. Jeg er i hvertfall både fornøyd og stolt over at jeg har hjulpet en jente i Bangladsh med å få et bedre liv, og jeg tror også at alle andre som deltok på Operasjon Dagsverk føler det samme!

Til slutt vil jeg også bare si, at det at OD satser på utdanning er noe jeg helt og fullt støtter! For hvis alle land i verden hadde satset mer på utdanning og skolegang ville mange problemer blitt løst i løpet av kort tid. Og uten større satsing på utdanning, hvor vil da verden ende? For utdanning ER det som former morgendagen, og fremtiden, og det er fakta. Dette er også noe alle elever i Norge burde tenke mye mer over, kanskje man da skulker en dag mindre?

Bildet er hentet fra: http://www.spk.no/no/Bedrift/Nyhetsbrev/Rapportering/Fra-papir-til-nett/

Hva er Privat?

I en verden hvor internett er den regjerende supermakten når det gjelder informasjon og nyheter, har grensene for privatlivet vårt blitt krympet til et minimum. Er dette egentlig helt bra? En del informasjon gjør selvfølgelig ikke noe skade når det ligger ute på nettet, for det har lenge vært telefonkataloger og liknende som man har kunnet slått opp i for å finne adresser og telefonnummer til andre personer dersom man har ønsket. Men innimellom tenker jeg på alle de farlige menneskene som finnes der ute i verden. At alt er et lite tastetrykk unna må da gjøre alt tusen ganger lettere for øksemordere og voldtekstmenn? Hvordan kan vi helt blindt utsette oss selv for den faren? Er det ikke lurt å ta enkelte forhånds regler? Men hvorfor blir alt lagt ut på nettet? F.eks. skattelistene! Hvorfor skal alle få full tilgang til å vite hva foreldrene tjener, hva naboene tjener eller hva læreren din tjener? At dette legges ut for all offentlighet synes jeg selv er veldig på kanten, men allikevel er jeg en av de første som går inn på en av alle de skattelistene som legges ut for å søke opp Gud og hver mann. At verdens samfunnet helt klart har forandret seg siden internett ble globalt, er i allefall helt klart. Men hvordan vil dette ha påvirkning på oss mennesker, og hvor vil dette ende? Man må i hvertfall være ekstremt forsiktig med hva men legger ut av bilder og informasjon om seg selv, og man må også passe på at man finner ut av hvordan man kan holde det privat for seg selv og blant vennene sine. Internett kan fungere bra, men det er dersom man vet hvordan man skal bruke det!

Bildet er hentet fra: http://baranfarsijani.blogspot.com/2008_04_01_archive.html

Jungelblogg!

Fredag den 17. november var 1std, 1ste og 1stf ved Sandvika vgs. og så "Jungelboka" på det Norske teater i Oslo. Vi fikk være med blant kulissene, danse med noen av danserne fra forestillingen, møte Adil og se selve forestillingen. Hele dagen startet med at vi fikk møte Adil, han fortalte oss om seg selv, hvorfor han ville ha rollen, hvordan han har klart å oppnå det han har oppnådd osv. Det var veldig spennende å høre om hvordan han hadde hatt det i oppveksten og hvordan det kan være å vokse opp i et land med en annen hudfarge. Det gjorde også at man ble litt kjent med han, så under stykke kunne man sette seg inn i hans situasjon og få en følelse av hans stolthet og måloppnåelse på slutten av stykket. Etter at Adil hadde fortalt oss om seg selv, var det tid for dans! Vi ble delt inn i grupper av mennesker, ulver og aper. Jeg og resten av 1ste var mennesker og vi fikk lære en klappedans som ikke var så veldig vanskelig. Det var veldig morsomt å få lov til å ta del i noe som var fra forestillingen, men jeg kunne ønske at vi kunne få gjort noe mer også.

Selve forestillingen var bare utrolig bra! Fra den første sangen kom og tok oppmerksomheten din, til Mowglis siste steg ut til menneskene. Jeg har selv aldri sett Jungelboken før, verken på film eller teater så selve handlingen var helt ny for meg. Men allikevel så skjønte man alt som foregikk, og at det var modernisert gjorde det bare enda bedre etter min mening. Det gjorde rett og slett at hele forestillingen ble mer ungdomsrelevant, og at vi kunne ta mer del i oppsetningen. Med kjente figurer som Uma Thurman sin rolle i Kill Bill, de sossete apene fra Bærum og Bagera som så ut til å komme fra Chippergata. Hele forestillingen bar et preg av ungdomlig glød, og det grep i allefall min oppmerksomhet, fra begynnelse til slutt. Så til alle som enda ikke har sett denne forestillingen; dere burde virkelig se den! Til og med dere som sitter hjemme foran pc-skjermen og tenker at teater er noe dritt, for denne forestillingen er helt utrolig bra!

Bildet er hentet fra: http://www.detnorsketeatret.no/netuser/repertoire/presentation.asp?pid=281

Mikronoveller!

Mikronoveller er en helt ny skriveform for meg, det er rett og slett noe jeg aldri har hørt om før. Den aller første mikronovellen jeg leste var: "For sale: baby shoes, never worn", av Ernest Hemingway. Denne novellen fikk virkelig fantasien min til å løpe løpsk, og som a-magasinet skriver, så er meste parten av historien opp til mottakeren å lage (http://www.aftenposten.no/amagasinet/article2685921.ece). Ikke helt noe for meg tenkte jeg, men så fikk jeg lest mikronovellen av Ernest Hemingway og det gjorde virkelig inntrykk. Så kanskje er mikronoveller en fin måte og uttrykke seg på for enkelte, men for meg blir det litt for lite og litt for ukonsist.

Min egen mikronovelle:

Helt alene, borte, savnet av familie.

Bildet er hentet fra:

http://www.photosight.org/photo.php?photoid=50060

Norskfaget!

Norsk, ja! Norsk er jo et fint fag å ha det. Et flott fag for å uttrykke følelsene sine og si sine meninger mens man filtrerer rundt noveller og romaner og... For å si det enkelt så synes jeg Norsk er et helt greit fag. Ikke alltid mitt favoritt fag, men det ligger vel på topp 10 i det minste.
Men dette med blogging liker jeg ikke helt, ikke skjønner jeg noe særlig av det heller. Så hvordan det skal gå når dette skal telle 50% av karakteren på kortet vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg tror jeg kommer til å slite sterkt!

Vår aller første nynorsk tekst gikk nok ikke akkurat det man kan kalle bra. Jeg tror nok jeg trenger litt oppfrisking etter sommerferien, eller kanskje bare litt oppfrisking i selve faget. Jeg hadde haugevis med feil, og teksten i seg selv var ikke særlig god den heller synes jeg. Men det som er så dumt er at alle feilene var simple slurve feil! Uff... Jaja, jeg får konsentrere meg litt bedre neste gang også.